Naturfagene har en sentral plass dette året, og her legges det stor vekt på sammenhengen mellom årsak og virkning. Elevene må derfor øve seg i å betrakte fenomenene på en ny og mest mulig nøktern måte. Dette innebærer blant annet å kunne skille mellom egne forestillinger eller følelser og de rene fakta. I fysikkfaget, som introduseres dette året, anskueliggjøres fenomener gjennom eksperimenter i optikk, akustikk, elektrisitet og magnetisme. Her møter elevene en utfordring når de skal beskrive sine iakttakelser på en objektiv og nøyaktig måte. I prosessen med å komme frem til en lovmessighet eller en konklusjon, stimuleres og øves den klare tenkningen.

​

I historiefaget kommer også årsak og virkning inn som et viktig aspekt dette året, og Romerriket med romerretten står sentralt. I tidsepokene fra oldtiden til renessansen foregår prosesser der endringer inntrer som konsekvens av det som har skjedd tidligere. Riker faller, nye oppstår, store verdensreligioner vokser frem og får følger for menneskenes livsvilkår. Mange av de historiske hendelsene som elevene lærer om dette skoleåret, kaster lys over individets tvil og valgets kval. Denne tvilen kommer særlig til syne i situasjoner hvor menneskene ikke har mulighet til å overskue konsekvensene av sine valg. Enkeltmenneskets skjebne kommer tydelig frem i historiefremstillingen, og dette åpner for utforskning av etiske problemstillinger.

​

Innføringen i algebra innebærer et sprang inn i abstraksjonen. Evnen til å tenke abstrakt gir større frihet og åpenhet i erkjennelsen, og det er et viktig skritt på veien til tankens frigjøring fra den konkrete sanse- og erfaringsverdenen.

​